Barn sier «Det er dårlig gjort», et strålende uttrykk som representerer potensial for oss med fatigue. Vi kan si det til de som gjør oss dårligere ved direkte handling, om økonomi, medikamenter og stigmatisering. Vi kan si det til de som mener vel, men som ikke gjør jobben sin fordi de ikke har kompetanse engasjement eller andre ressurser som kreves. Vi kan også si det til oss selv, når vi velger feil.

Den vanskelige kunsten er å ikke være barn å «ta igjen». Isteden kan vi forsøke å forstå. La oss begynne med oss selv.

Hvorfor gjør jeg dette mot meg selv? Hvorfor gjør han/hun dette mot meg?

Det er viktige og store spørsmål. Hvis vi spør for å forstå isteden for å stigmatisere kan vi få viktige svar. Spørsmål som kan være med på å endre dårlig gjort til godt gjort:

• Hvorfor opplever jeg at folk hindrer meg istedenfor å hjelpe meg?

• Hva kan jeg gjøre for å få det bedre?

• Hvordan kan vi samarbeide for å få det bedre?

«Burde» er blant de største utfordringene. Jeg burde ha gjort bedre valg, folk burde ha behandlet meg bedre og både jeg og andre burde visst bedre. «Burde» gjør oss mindre og dårligere.

Det er en jobb å ta virkeligheten inn. Folk har mer enn nok med sitt, har lite kapasitet både kognitivt og emosjonelt. Og tid. Så det gjøres enorme feil. Av leger, saksbehandlere i NAV, foreldre, barn, hjemmehjelper og andre. Slik er det. La oss forholde oss til verden som den er.

Så kan vi begynne arbeidet fra «dårlig gjort» til «godt gjort».