Ane

Da jeg begynte med Overskudd var jeg som en jojo. De dagene jeg hadde energi brukte jeg den, og sikkert litt til. Jeg var sosial, gikk noen ærender i byen, gjorde husarbeid, laget en god middag, eller andre ting som jeg ellers ikke ville ha krefter til. Og så tok jeg straffen for det med å ligge i flere dager etterpå. Helt til jeg følte meg bedre igjen og sirkelen gjentok seg. 

Forventningen min til Overskudd var at jeg ville finne ut mer om hvilke aktiviteter som ga energi og hvilke som tok energi. Jeg trodde jeg skulle gjøre ting smartere, hvile meg opp raskere, men ellers stort sett leve som før. Det krevde derfor litt overtalelse fra Jarle for at jeg skulle gå med på å kutte ut alt av husarbeid, og også det meste av tappende aktiviteter. I mitt hode skulle jeg ha en avgrenset periode med ekstremhvile, og så kunne jeg gå tilbake til å leve som vanlig når formen ble litt bedre. 

Nå har jeg ikke hatt PEM på 7-8 måneder, og er trygg på at jeg kan unngå det framover også. Før greide jeg såvidt å gå til postkontoret på en god dag (ca 450m hver vei), jeg måtte helst kjøpe med en is så jeg fikk litt energi på hjemveien, og jeg var helt ødelagt etterpå. Nå er jeg trygg på at jeg kan gå 2km hver dag, uten å bli dårlig. Underveis i prosessen har jeg endret meg. Jeg har ikke lenger lyst til å pushe meg, for det føles ikke verdt det. Jeg vil mye heller holde meg innenfor grensene mine og bygge opp formen litt etter litt. Jeg ser at det virker, og kan glede meg til ting jeg vet jeg kan få til om en stund. Det har blitt en ny måte å leve på, som jeg ikke visste at jeg ønsket meg eller trengte.