Utilregnelig i gjerningsøyeblikket

Når jeg nå opplever å ha hvilt nok til å være uthvilt er det jo enormt fristende å bruke opp energien igjen. Slik jeg alltid har gjort. Jeg ønsker å komme et sted der det ikke er fristende, men enn så lenge får jeg stadig tanker om alt det morsomme jeg sikkert klarer nå. Total kortslutning. I tillegg er det veldig lett å øke hverdagsaktiviteten og tempoet jeg gjør ting i, uten engang å merke det.
Dette med å holde igjen er det vanskeligste med både ME og Overskudd for meg. Jeg er utsultet etter å få leve livet mitt, og jeg har i så mange år levd for de energilukene, og tatt straffen i ettertid.

Og jeg må innrømme at jeg i løpet av prosessen har trosset det jeg har lært, mistet hodet, og brukt mer energi enn hva jeg egentlig har. Mer enn en gang. Og jeg angrer som en hund i ettertid!

Til slutt lærte jeg også. Den taktikken fungerer ikke for meg, det har den aldri gjort. Både målingene og kroppen min forteller meg at det ikke fungerer.

Det som fungerer, det er å finne energigrensen min, og holde meg under den. Når jeg investerer overskuddet tilbake i kroppen min, får jeg ny fremgang. Bruker jeg det opp, går jeg glipp av fremgangen, og risikerer PEM.