Aktivitetsavpasning på steroider

Aktivitetsavpasning og energiøkonomisering er kjent strategi for oss med ME. ME-foreningen skriver på sine nettsider:

“Aktivitetsavpasning er ikke en behandling, men en måte å mestre sykdommen på. I korte trekk går aktivitetsavpasning ut på å finne en balanse mellom aktivitet og hvile, også lære seg å kjenne sine egne grenser, og hvordan kroppen reagerer på forskjellige belastninger.
Det er godt å være så aktiv som man kan uten å få økte symptomer, og viktig å planlegge små pauser og tilstrekkelig hvile. En rekke studier har dokumentert at aktivitetsavpasning (Pacing / Energy envelope) er en nyttig strategi for å mestre ME og minske symptombyrde. Aktivitetsavpasning er en viktig komponent i de fleste mestringskurs for ME.”


Når jeg leser om aktivitetsavpasning på ME-foreningens sider, så er det veldig likt det jeg lærer med Overskudd. Prinsippet er det samme. Finn energigrensen din, og hold deg under.

Problemet, som alle vi med ME vet, er at det er VELDIG mye lettere sagt enn gjort.
Ann Karin, en Overskuddsbruker jeg har fått gleden av å bli litt kjent med, sier det så fint: “Jeg ble fortalt at jeg bare burde gjøre 70 % av det jeg klarte. Men hva er egentlig 70 % av det man klarer? Hvordan i huleste vet man det? Og hvordan skal man vite at nå, nå har du nådd grensa di for i dag, når straffen for å gjøre for mye først kommer 3 døgn senere?”

Hadde det “vært så lett”, hadde vi nok møtt på mange flere ME-pasienter som var i deltidsjobb eller deltok på familiens årlige slektsstevne. For i dag lærer vi jo om det på mestringskurs eller hos legen vår. Så reiser hjem for å utføre aktivitetsavpasningen, alene, med noen A4 ark man skal skrive dagbok på. Det er ikke nok! ME er alt for uforutsigbart og krevende for det. Reaksjoner på aktivitet kommer forsinket. Og du skal da holde styr på aktivitet som kommer - fra at du beveger armen din, sitter, går, tenker, stresser, koser deg, ser TV, snakker, blir snakket til, leser? Og det skal du gjøre, hver dag, alene?

Nå får jeg hjelp! Overskudd gir meg muligheten til å utføre den beste aktivitietsavpassingen. Jeg kan se, både i nåtid og over tid, hva aktivitetene jeg utfører gjør med kroppen min. Jeg kan se hva jeg tåler og ikke. Jeg behøver ikke å gjette lenger. Jeg er ikke alene med A4-arkene mine. Jeg får også hjelp av treneren min til å forstå målingene, diskutere tiltak og finne de endringene kroppen min behøver for å restituere nok, holde meg under energigrensen og unngå PEM.

Jeg har gått fra å ikke klare å kontrollere PEM-kræsjene mine til å nå ha unngått PEM i ett år.
Dette er som aktivitetsavpasning på sterioder!